Flere muligheter for å melde

Du kan melde fra til barnevernstjenesten skriftlig eller muntlig, over telefon eller ved personlig oppmøte.

Her kan du sende inn bekymringsmelding elektronisk

Når er det alvorlig nok?

Det er vanlig å frykte at man overreagerer eller overtolker bekymringsverdige signaler. Mange lurer på om det de ser kanskje ikke er alvorlig nok, eller om en melding kan skape unødige problemer. Er du bekymret for et barn, på den måten at du tror foreldrene kanskje ikke klarer å ta godt nok vare på barnet, bør du melde fra til barnevernet.

Det er barnevernstjenestens oppgave å vurdere bekymringer, og om hjelp er nødvendig.

Din oppgave er å sørge for at barnevernstjenesten får vite om barnet som har det vanskelig.

Privatpersoner er ikke nødt til å oppgi navn når de kontakter barnevernstjenesten. Du kan drøfte saken anonymt. Barnevernstjenesten vil likevel helst at du sier hvem du er, fordi det gir saken troverdighet.

Offentlige myndigheter og yrkesutøvere som har yrkesbestemt taushetsplikt, plikter av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, å gi informasjon til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Mer informasjon finner du på bufdir.no

Ta kontakt når du

• ser at et barn er uten tilsyn av voksne og virker skremt og engstelig.
• har mistanke om at et barn blir utsatt for fysisk/psykisk mishandling eller seksuelle overgrep.
• er bekymret for at foreldre har store rusproblemer.
• er bekymret for at foreldre har store psykiske problemer.
• opplever at foreldre har mistet styringen over barnet sitt.
• som forelder er sterkt bekymret for barnet/ungdommen din.
• ser at et barn ikke får dekket grunnleggende behov for omsorg, trygghet, mat og stell.

Hva skjer når du tar kontakt om en bekymring?

Du kan drøfte bekymringen med barnevernstjenesten, og sammen kan dere finne ut hvem som best kan hjelpe deg videre i kommunen. Man kan bli enige om å opprette bekymringsmelding.

Barneverntjenesten skal deretter, i løpet av én uke, bestemme om saken skal undersøkes videre, eller om meldingen skal henlegges. De aller fleste meldinger blir undersøkt.

Dersom bekymringsmeldingen tas inn i barnevernstjenesten til undersøkelse, skal undersøkelsen vanligvis ikke vare lenger enn tre måneder.

I løpet av undersøkelsen snakker ansatte i barnevernet med både foreldre og barnet. De kommer vanligvis også på hjemmebesøk for å få et nærmere inntrykk av familiesituasjonen.

Når undersøkelsen er ferdig, avgjør barnevernstjenesten hva som skal gjøres videre for å hjelpe familien. I noen tilfeller avsluttes saken etter undersøkelsen.

Hva legger barnevernstjenesten vekt på?

• Hensynet til barnets beste skal veie tyngst
• Samarbeidet med foreldre er viktig for å bedre mestre sin rolle som foreldre
• Hjelp til selvhjelp - å støtte foreldre slik at de klarer seg selv
• Rett hjelp til rett tid
• Åpenhet overfor foreldrene i barnevernsaker
• Taushetsplikt i barnevernsaker

Greit å vite

• Du kan alltid drøfte saker med barnevernet anonymt.
• Barnevernet er avhengig av bekymringsmeldinger utenfra for å kunne hjelpe barn som har det vanskelig.
• Barnevernet mener at det nesten alltid er best for barn å bo sammen med foreldrene sine.
• Lov om barnevernstjenester i Lovdata